søndag 26. september 2010

NYNORSK

hei!
I dag skal eg skrive om korleis eg skal bli betre i nynorsk. Først kan eg si kva eg kan. Eg kan bøye alle regelrette substantiv, men ikkje de uregelrette. Eg kan bøye noen typar verb også, men ikkje alle. Eg har eit passe stort ordforråd, eg har lært meg nokon nynorske ord, som ikkje finnes i bokmål.
Eg syntes eg skal øve litt meir på substantiv, mest de uregelrette. Også lære meg korleis eg skal bøye dei forskjelliga verba.  Einaste måten å gjere det på er å pugge. Det krev at eg øver på det også utan at det er lekse. Å ha eit bredt ordforråd er også veldig viktig, derfor burde eg lese fleira bøker. 
Eg synes nynorsk er eit vanskelig fag, og meiner det er helt unødvendig å lære det. Vi kjem sannsynligvis aldri til å få nytte av det, meiner eg dag. Derfor er det litt vanskelig å finne motivasjon til å lære det. Men det er eit fag på skolen, og vi må gjøre det. Så da blir eg bare nøydt til å jobbe hardt.


mandag 6. september 2010

Lesehest

Hei igjen. I dag skal skrive om lesehesten Shan.


Jeg liker veldig godt å lese bøker. Jeg synes det er veldig morsomt og utrolig spennende. Men det er først når boken er spennende. Noen bøker blir jeg helt oppslukt i og klarer ikke å legge de fra meg. Andre blir jeg bare søvnig av. Men når jeg liker en bok kan jeg for eksempel lese ut en bok på 300 sider på en dag. Såpass mye kan jeg bli oppslukt i en bok.

Alle bøkene jeg har likt, har jeg lest ut i løpet av maks 2 dager. De bøkene jeg bruker litt lengre tid på synes jeg som oftest er veldig kjedelig.

Kjennetegn ved bøker jeg liker er at forfatteren kommer fort til handlingen. Og bøkene handler alltid om en eller flere ungdommer. Enten det er en tenåringsspion eller en gruppe med ungdommer ute i naturen, og til og med ungdommer som blir forvandlet til demoner. Bøkene er alltid spenningsserier, det vil si at det er en serie med spenningsbøker. Sjangeren i bøkene er alltid action. Handlingen pleier å foregå i moderne tid, og bøkene er som oftest skrevet i jeg-form.

En bok jeg spesielt likte veldig godt var Scorpia. Det er en bok av Anthony Horowitz og handler om tenåringsspionen Alex Rider. Boken hadde 346 sider med liten skrift og jeg leste den ut på en dag. Det er sannsynligvis den beste leseopplevelsen jeg har hatt.

onsdag 1. september 2010

Er både svart og hvitt, er både glad og trist, er både fattig og rik, en dåre valkemist


Er både ja til slå tilbake, og passifist og. Du tror du kjenner meg, for du kanskje hviste at jeg er både svart og hvitt, jeg er både glad og trist, jeg er både fatig og rik, en dår valekmist. Er både ja til slå tilbake, og passifist og. Du tror du kjenner meg, for du kanskje hviste at :



han er halvt norsk, han er halvt egypter

Han går på fester, han er alltid nykter

Han bor hos faren sin, han bor hos mamma

Han spiser brunost, falefel og chaharma

Han bor i åsen, (Hei) han bor i blokk, (men)

han kan arabisk, han snakker norsk

Men han er brun, hei please; han er hvit!

Han feirer jul, det er høytid når det er eid


men han er rik, kom igjen a; han er fattig!

Hei, han er hvit, nei, se pån; han er svarting!

han ser fordeler, og han ser ulemper

Han er hva du sier, han veit hva du tenker

Og her hjemme, kaller de han utlending

og der borte, kaller de han utlending

Men vi er enig om at vi blir fresh selv om identitet lett dreper med en strek mellom.




Hei. Dette er teksten til en sang jeg liker veldig godt. Sangen heter Identitet dreper og er skrevet av Karpe Diem. Sangen handler om person som er halvt norsk og halvt egypter. Han er helt annen person her, enn det han er i Egypt. Dette er understreket flere ganger i sangen. For eksempel når det sies " HAN SPISER BRUNOST,  FALAFEL OG CHAHARMA. Det betyr at han spiser norsk mat i Norge, mens han spiser egyptisk i Egypt. Han prøver altså å være nærmest mulig den kulturen som er i det landet han er i. I Norge er det forventet noe helt annet av han, enn det er i Egypt. Og det får han til å føle som om han ikke tilhører noe sted. Budskapet eller motivet må være at når man vokser opp i to forskjellige kulturer, føler man seg aldri hjemme i noen av dem. Uansett hvor mye han prøver å være norsk i Norge, vil de alltid se på han som utlending. Og likedan i Egypt. Jeg liker denne sangen veldig godt. Historien i sangen har rot i virkeligheten, og jeg kan gjenspeile meg i den.



halla

this my farytale